Dagslands andre utgivelse med hans Bryllups- og Begravelsesorkester, som heller ikke denne gang spiller utpreget bryllups- eller begravelsesmusikk. Derimot gir de særpreg og kontur til Dagslands veldreide melodier og lett filosoferende
tekster.
Det fremstår først og fremst som et overskudds- og kjærlighetsprosjekt, innspilt hjemme hos produsent Erik Hillestad, der gode samtaler og sterke møter gjennom et langt vennskap sitter i veggene og gir varm atmosfære til musikken. Det er godt å lytte til, men gir sjelden de store ahaopplevelsene.
BESTE LÅT: «Det tar lang tid»
CARL PETTER OPSAHL