Somrene da man var barn føltes alltid varmere, lysere og mer fargesterke enn de gjør som voksen - når man ser seg tilbake.
Slik er det også i dette franske oppvekstdramaet, selv om tematikken kanskje ikke er noe som umiddelbart skaper gjenkjennelse hos alle: 10 år gamle Laure føler seg mer som gutt enn jente - og trer inn i den rollen da hun flytter til et nytt sted.
Det er en løgn, en hemmelighet som skriker om å bli oppdaget, og en ulykke som venter på å skje. Filmen fortelles med en letthet som blir et tveegget sverd.
Det føles på en måte befriende friskt og ikke-problematiserende, men samtidig mangler fortellingen litt av nerven som kunne gjort at vi identifiserte oss i sterkere grad med hovedpersonen. Men for et funn regissøren har gjort til rollen som Laure!
Regissøren tør å gi den lille jenta spillerom, og det er ekstremt modig det lille Zoé Heran får frem i denne filmen. Blikket for brytningstiden mellom barn og ungdom er uovertruffent, og her påtvinges ingen moralisme eller enkle løsninger.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN