Selv om spillmediet er forholdsvis ungt i forhold til andre medier, er det fortsatt godt over tyve år siden spill-PC'er og spillkonsoller for alvor begynte å dukke opp i norske stuer, studenthybler og tenåringsrom.
Rollespill i overgangen mellom 80- og 90-tallet var noe ganske annet enn de cinematiske og storslåtte rollespillene vi ser i dag. Da «Dungeon Master» i 1987 lot spilleren manipulere spillverdenen, for eksempel å åpne dører ved å dra i spaker eller trykke på knapper, var det en revolusjon i genren som innledet til det som ofte kalles rollespillenes første gullalder.
«Legend of Grimrock» har stoppet klokken omtrent på denne tiden, og laget et rollespill som mange voksne spillere vil nikke gjenkjennende til. Det er ikke snakk om en nytolkning av et spesifikt spill, selv om det er hentet mye inspirasjon fra «Ultima Underworld: The Stygian Abyss», men snarere en sammensveising av spillelementer fra en rekke ulike rollespill.
Også konsepter som forlengst har vært forlatt, blir tatt inn igjen i varmen. De fire spillfigurene man kontrollerer har for eksempel hver sin sultmåler, og om man ikke sørger for å skaffe og spise mat regelmessig, kan det få svært negative konsekvenser.
Jeg trodde dette skulle være mer irriterende enn det viste seg å være. Isteden bidrar det til den desperate og klaustrofobiske stemningen som preger hele «Legend of Grimrock».
Grimrock er et øde, ugjestmildt fjellmassiv som brukes til avstraffing av kriminelle. De som er dømt til døden blir fraktet til toppen av Grimrock med luftskip, og deretter både benådet og forlatt. Med andre ord, dersom de klarer å ta seg gjennom de tretten underjordiske etasjene, kan de spasere ut i friheten.
Historien blir fortalt gjennom drømmesekvenser når man hviler og små, håndskrevne beskjeder fra tidligere dødsdømte. Den er i likhet med resten av spillet minimalistisk og gåtefull, men kombinert med de trange, endeløse steingangene og den dype, truende rumlingen, skapes en herlig dyster atmosfære.
For å komme seg nedover i etasjene, må man både løse gåter og bekjempe farlige skapninger. Det er fullt mulig å stå helt fast, men det er bare unntaksvis et stort problem, da ingen av de vanskeligste gåtene er nødvendige for å fullføre spillet. Dog lønner det seg å gjøre en innsats for å løse dem, for kampene blir veldig mye vanskeligere uten utstyr og våpen fra de totalt 72 hemmelige rommene.
Måten man beveger seg på er et annet sentralt element som «Legend of Grimrock» har tatt fra de gamle rollespillene. Hele spillet er delt inn i et rutenett, og all bevegelse foregår mellom rutene. Man kan ikke bevege seg diagonalt, og både kameraet og rollefigurene må være vendt mot en av de fire himmelretningene.
I starten er det litt uvant, men det tar ikke lang tid før det føles helt naturlig.
Det samme kan sies om kampsystemet. Man velger selv sammensetningen av de fire rollefigurene, men i praksis bør man velge to krigere, én magiker og én tyv. De er nemlig til enhver tid organisert i en firkant-formasjon hvor de to foran må tåle mesteparten av julingen, og de to bak ikke kan bruke nærkampsvåpen.
«Legend of Grimrock» gjør en glimrende jobb med å balansere nostalgi med kvalitet, og har klart å lage et «gammeldags» rollespill som også vil bli tatt godt imot av yngre spillere.
Spillmiljøet er kanskje en smule ensformig og antall monstertyper kunne vært høyere, men alt-i-alt er det vanskelig å ikke gi «Legend of Grimrock» en solid anbefaling.
ANDERS BJERRING | Twitter: @andersbjerring
PS: Spillet er kun tilgjengelig for nedlasting over Internett, og kan kjøpes her.
LEGEND OF GRIMROCK
Kategori: Rollespill
Plattform: PC
Utvikler: Almost Human
Utgiver: Almost Human
Mer info