Den visuelle stilen i denne Oscar-nominerte animasjonsfilmen er sjarmerende organisk. Den utfolder seg som en levende billedbok i håndmalt pastell, på et bakteppe av Paris' taktopper.
Det som starter som en sår historie om jenta Zoe som har blitt stum etter farens død, utvikler seg raskt til en tradisjonell politi-og-røver-film.
Vi møter den snille tyven Nico (Conradi) som smyger seg lekent over hustakene på nattetid, i selskap med en katt. På dagtid trøster katten Zoe, som stort sett er alene med barnepiken Claudine (Kristin Oftedal). Zoes mor (Verndal) er politi, og jobber dag og natt med å fakke skurken Victor (Ellefsen), som var den som drepte mannen hennes.
Når disse historietrådene flettes sammen, blir det tidvis ganske skummel dramatikk. Det hele til et jazzpreget, parisisk lydspor.
Filmen byr på slapstick og akrobatikk for de yngste og gammeldags visuell nytelse for de voksne.
Men den timelange fortellingen er forutsigbar og banal, og historien når aldri samme elegante høyde som animasjonen.
INGVILL DYBFEST DAHL