For å hindre at et hull i jordoverflaten blir større, har mennesker bygd tretten tårn på ei øy som strammer gigantiske kjettinger over sprekken.
Ei jente kalt Elena får en grotesk forbannelse over seg som gradvis gjør henne om til et monster. For å finne en kur drar hun til utkanten av dette hullet, sammen med helten Aeron og hjelperen Mavda - ei snodig gammel dame som bærer et slags snakkende skjelett rundt i en kurv på ryggen.
Merkelig, sier du? Det er et stikkord som gjennomsyrer «Pandora's Tower».
Anmeldelse: Xenoblade Chronicles
Anmeldelse: The Last Story
For å oppheve Elenas forbannelse må Aeron drepe sjefene i hvert av de tretten tårnene. Kuren ligger nettopp i å servere kjøttet fra disse sjefene til Elena, som er noe motvillig til prosessen - en logisk konsekvens av at hele hennes folk er vegetarianere, og av at selve handlingen med å spise disse pulserende lilla kjøttklumpene er skildret så mørkt at jeg måtte la middagen drøye.
Man kan altså ikke gå søndagstur i tårnene, litt fordi de er bebodd av andre monstre og litt fordi de framstår som labyrinter. Men mest fordi Elenas forbannelse går på tid - klokka starter kun på nytt når hun får monsterkjøtt.
Her kommer action-delen inn i spillet, og sammen med et solid lydspor og en etterhvert ganske spennende historie understreker dette det desperate ved Aerons oppdrag. Dette fungerer godt, men blir fort stressende for en som av vane må utforske alt som utforskes kan.
Hovedkampene er unike og av og til vanskelige - muligheten for å dø noen ganger før man får en aha-opplevelse på hvordan det skal gjøres er absolutt tilstede. Her er Wii-kontrollerens sensor viktig: Med den styrer du en kjetting som kan binde fast fiender, frakte deg rundt på tak og vegger, eller rett og slett rive kjøttet ut av monstrenes kropper.
Alt skinner riktignok ikke i «Pandora's Tower». Grafikken kunne vært bedre, man har absolutt ingen mulighet til å kontrollere synsvinkelen, fiender man egentlig skulle truffet unnslipper på grunn av tekniske feil, og stemmeskuespillet er så som så.
Det er likevel noe merkelig spennende med den makabre og til tider bisarre atmosfæren i spillet, som gjør at Pandora's Tower står støtt på egne ben, men som - selv med alternative slutter - antageligvis ikke inspirerer til enda en gjennomspilling.
RAGNHILD SOLBERG | @ragnsolb på Twitter
PANDORA'S TOWER
Plattform: Wii
Genre: Action/rollespill
Alder: 12
Utvikler: Ganbarion
Utgiver: Nintendo
Mer info