Pop-eklektikere uten dybde.
Elleve år har gått siden Trains monsterhit «Drops Of Jupiter». Deretter skjedde ingenting før Pat Monahan og hans gutter traff Espen Lind (og ukulelen hans) og Amund Bjørklund ni år senere og fikk en tilsvarende hit med «Hey Soul Sister» rett før Monahan ville oppløse bandet.
Som takk er nordmennene med på hele fem låter her - uten å gjøre gull av mye gråstein. Pat Monahan har en original tekstklo, men en enerverende tynn stemme over låter som pretenderer å være alt fra coldplay'sk arenastorhet til mer hjemlig mariachi med kalifornisk tilsnitt. Alt spriker, hvilket avslører tankegangen: blås i helheten, lag så mange potensielle singler som overhodet mulig! Med resultatet at lytteren stresses mer enn nødvendig.
BESTE LÅT: «This'll Be My Year»
STEIN ØSTBØ