TV-premiere: Britisk miniserie. Serien sendes i ett på NRK1, en del fra klokken 21.55 og en del fra 23.15. Manus og regi: Julian Fellowes. Med: Ben Bishop, Glen Blackhall, Ruth Bradley, PeterMc Donald, Perdita Weeks, med flere.
Først og fremst er dette nattmat for dem som stadig fascineres av fenomenet Titanic. I tillegg til den åpenbare katastrofen, er forliset egnet til å fantasere fram et osean av historier.
Et skip befolket med rundt 2000 passasjerer; millionærer, adelige, småskurker, lykkejegere, fattigfolk, mennesker på jakt etter et nytt liv i Amerika er som gourmetmat i hendene på en manusforfatter som Julian Fellowes.
Skaperen bak suksessen «Downton Abbey» har da også satt sammen et variert persongalleri av alle slag og klasser, men Titanics befolkning engasjerer ikke på samme måten som herskapet og dets tjenere på det engelske gods vi kjenner fra den populære TV-serien
IDEEN BAK serien «Titanic» er smart. Opprinnelige består den av fire episoder, som har ulikt ståsted for å beskrive hendelser om bord. Gjennom det krysses situasjoner på en måte som gradvis fascinerer. Det som i starten virker som en underlig manøver eller replikk, får betydning senere i serien - sett fra en annen persons ståsted. Det er med på å pirre nysgjerrigheten, og skaper større dynamikk i serien.
DET STARTER, som seg hør og bør i en engelsk serie fra imperiets glansdager, med passasjerene på det øverste dekk; et sted der snobbismen er den dominerende politikk, der man nipper til konjakk og sherry og der spisse britiske adelsdamer er mestere i glasial kjølighet. Det overfladiske i denne tilværelsen er så presist poengtert i James Camerons «Titanic», at Fellowes beskrivelser i denne serien fortoner seg som en noe enkel og klisjéaktig kopi.
LANGT BEDRE er det når vi beveger oss nedover i skipet, der intrigene er mer ulmende, persongalleriet saftigere og melodramaet synligere. Noen «Kate&Leo»-historier byr ikke serien på, men to av mannskapet gjør god nytte som forelsket par med potensial. Glenn Blackwell og Jenna-Louise Coleman som italiensk stuert og engelsk kammerpike er to søte sjarmtroll som du krysser fingrene for til siste stille bølgeskvulp.
Toby Jones og Maria Doyle Kennedy som ekteparet Batley er blant de få skikkelsene som har fått nok stoff og variasjon i rollebeskrivelsen til å være et gripende drama i selve dramaet. Noe av det samme er tilfellet med ekteparet Maloney (Ruth Bradley og Peter McDonald), der fortellingen trekker tråder mellom irsk opprør, politisk oppvigleri og forbudte følelser.
SELV OM de dyptloddende personskildringene glimrer ved sitt fravær, har unektelig serien en solid tøtsj av underholdning og spenning. Det flytende skipet sett fra første klasse er det minst interessante, men ettersom vannmassene fråder og panikken brer seg, strammes grepet. Uroen, lyden av katastrofe, det umulige forsøket på å overleve på flytevester i det iskalde vannet, det stille dramaet i livbåtene - alt dette formidles med nerve.
705 personer døde som følge av Titanics forlis. 100-års markeringen er neppe siste gang vi minnes om deres historie. Til det er mytene, spenningen - og underholdningsindustriens sans for ekte dramatikk, for gode å forsvinne i det store havdypet.
Borghild Maaland