TV:Anmeldelse: BBC-produsert krim i 3 avsluttede dobbeltepisoder. NRK1, mandag, tirsdag og onsdag kl. 21.30
«Whitechapel» heter serien, oppkalt etter en sliten bydel i London. Stedet er seriens bakteppe, anlagt i sin tid utenfor de gamle bymurene, fattigfolks og grovhåndverkeres bydel, innvandrernes bydel, de skumle smugenes, den makabre voldens bydel (Whitechapel var Jack the Rippers arena på 1880-tallet). Men også det tette sosiale nettverks bydel.
Er du enig med VGs anmelder? Trill terningen og si din mening.
Dynamisk dynamitt
I sentrum for det hele: Politisjefen Chandler og hans sidekick Miles. Chandler er en forfinet intellektuell med undertrykte tvangsnevrotiske trekk, Miles en folkelig, tilsynelatende enklere, rett-fra-levera-fyr. Sammen er de dynamisk dynamitt, både som etterforskere og som menneskelige vesener i en umenneskelig setting.
«Whitechapels» bumerke som krimserie er historie. Chandler får nemlig ideen om at menneskenaturen forandrer seg lite. Han ansetter derfor en slags historisk profiler; kanskje kan løsningen på dagens sak ligge i tidligere tiders saker?
Makabert
Utgangspunktet er første sakskompleks er som følger: Et gammeldags skredderi av det mest eksklusive slaget blir et rent slakteri: Bedriftens fire skreddere blir alle drept, mens firmaets yngstedame er ute og handler lunsj.
Alle dører er låst fra innsiden. Alle spor stopper blant de døde. Yngstedamen kan ikke tilføre noe. Eller kan hun? Er det spøkelser på ferde?
Spor
Så finner mannen i arkivet kanskje en ledetråd: I 1811, like rundt hjørnet for politistasjonen ...
Og så videre.
Velspilt, mystisk, passe antydende, ekstremt effektiv og godt fotografert, utsøkt småmorsom i ørsmå passasjer.
Jo takk, dette er kvalitetskrim!
JON SELÅS