M. Ward
«A Wasteland Companion»
(Bella Union/Universal)
I mellomtiden har han rotet seg bort på ulikt vis i sideprosjekter, hvis virkelige prestasjon har vært å få den sindige portlenderen med på juleplate. Nok om det. 38-åringens syvende soloalbum er nok et der man ofte må holde pusten for ikke å forstyrre, og bygger videre på ideen om å skape popmusikk for fordums radioapparater.
Man må være muggen og henge seg opp i at dette blir noe anonymt og konseptuelt, spesielt midtveis. Derimot er det vel så viktig å fokusere på realitetene: M. Ward sprudler, og han gjør det alene.
BESTE LÅT: «The First Time I Ran Away»
TOR MARTIN BØE