Enklere tilgjengelig. Men ikke enkel.
Susanna Wallumrød har tidvis vært så duvende inderlig at det har grenset til det strevsomt parodiske. Spesielt i enkelte tolkninger av andres låter. På hennes andre album med bare egne komposisjoner skynder hun seg derimot over til såkalt kammerpop. Det betyr at hun ikke bare blir mer - i mangel av et mer presist adjektiv - fengende, hun blir også enklere tilgjengelig.
Nå må ikke dét tolkes som at albumet er enkelt. Men når sjangergrensene mellom jazz og pop viskes ut ved hjelp av gjester fra Arcade Fire og Bonnie «Prince» Billys band, fremstiller 32-åringen mer enn fornemmelser av noe som fortjener bredere tilhørerskare.
BESTE LÅT: «Freeze»
TOR MARTIN BØE