Sonisk gamling solo.
Trivelige Lee Ranaldo har alltid vært et Harrisonsk steg bak Thurston Moore i Sonic Youth. Når han nå solodebuterer som singer/songwriter høres han mest ut som sin egen «Murray St.»-låt «Karen Revisited» (i alle fall de tre første minuttene).
Altså lettstøyende folkrock der 56-åringen kompenserer for en ikke akkurat bærende stemme med effektiv vokaldobling.
Ikke la deg forvirre av håpløse låttitler som «Off the Wall», «Waiting On A Dream» og «Tomorrow Never Comes», dette er, uten å trekke parallellen for langt, like interessant som om da norske Chocolate Overdose kollapset og gitaristen gikk solo. Nå kaller han seg Magnet.
BESTE LÅT: «Fire Island (Phases)»
TOR MARTIN BØE