Å lage filmversjoner av TV-konsepter er blitt vanlig, men fremdeles bare unntaksvis med suksess. «Scoreturen» er dessverre ikke et unntak.
For et norsk publikum som ikke kjenner den britiske TV-serien «The Inbetweeners», er det vanskelig å få empati for de fire figurene filmen kretser om. Deres introduksjon i filmen gir et ekstremt tynt grunnlag å engasjere seg på.
Kort oppsummert drar den usympatiske nerden Will (Simon Bird) og hans tre usympatiske venner på det de tror skal bli deres livs sommerferie, som et siste sprell med gjengen før de spres for å studere.
Turen går til Kreta og partybyen Malia, der planen er å drikke og dra damer. Ting går selvfølgelig ikke helt etter planen, men vi får uansett jevnlige doser bæsj, tiss, spy og sånn ca søtten forskjellige kallenavn for det kvinnelige kjønnsorgan.
Og det hadde vært kult nok for sjangeren, om det bare hadde vært gjort med mer fandenivoldskhet. Men med Wills selvbevisste fortellerstemme og kameratenes tegneserietydelige sprell, fremstår filmen som en krysning mellom Adrian Mole og en britisk «American Pie». En overtydelig, oppkonstruert og påtatt en sådan.
Om du klarer å forestille deg norsk fjernsynsteater på britisk - for tenåringer, begynner tampen å brenne.