Da det kom ut for knapt fem år siden revolusjonerte «Mass Effect» måten rollespill formidlet historien sin på. I det øyeblikket sci-fi-eposet nådde butikkhyllene, var listen hevet. Fra da av begynte vi å forvente at rollespill skulle være like velskrevne og velregisserte som kinofilmer.
Jeg husker fortsatt hvordan jeg ble sittende målløs og bare absorbere det som utspant seg på TV-skjermen min. Til denne dag er det en av de anmeldelsene jeg har skrevet kjappest. Fingrene løp over tastaturet og hamret ned noe som lignet mer på en hyllest eller en kjærlighetserklæring enn en anmeldelse.
Det var lett å overse mindre feil og mangler, når historie og plott var av et kaliber man knapt hadde sett i spill tidligere.
Mange av disse problemene ble da også rettet opp i «Mass Effect 2», et spill som både tonet ned rollespillelementene og gav en vitamininnsprøytning til action-biten. Men den gode historien, den var der fortsatt.
På mange måter fortsetter «Mass Effect 3» i samme retning. Man har muligheten til å kutte ut dialogvalg fullstendig, og heller la historien bli fortalt i kuttscener. Personlig synes jeg det er en fryktelig dårlig idé, men det er alltid hyggelig med valgfrihet.
For de uinnvidde, så er «Mass Effect 3» et action-rollespill som utspiller seg noen hundre år frem i tid. Menneskeheten har snublet over både et nettverk av konstruksjoner som gjør det mulig å hoppe store avstander i galaksen, og en rekke andre raser som bor rundt omkring i Melkeveien.
Man spiller som kommandør Shepard, og i løpet av de to første spillene i serien har man både avdekket og kjempet mot en skummel invasjonsstyrke kalt «Reapers». Deres mål ser ut til å være å utslette alt organisk liv i galaksen, og mye tyder på at de har gjort det mange ganger før.
VGD-bruker Gringorilla:
Tviler sterkt på at det blir like bra som toern. Gleder meg som en unge lell.
Diskutér Mass Effect 3 her!
I «Mass Effect 3» er det klart for det endelige oppgjøret, og mye av spillet handler om å få de ulike rasene til å begrave stridsøksene og forene styrkene sine. Det er alt annet enn enkelt, ikke minst fordi terroristorganisasjonen «Cerebrus» gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene.
Mens forgjengerne omhandlet opptakten, er nå selve krigen igang. Historien er mørkere enn tidligere og følelsen av desperasjon og undergang ligger alltid å ulmer i bakgrunnen. Man er nødt til å ta vanskelige valg, og man må bære konsekvensene av de valgene man tar.
Plottet er virkelig solid, men det er måten den blir formidlet som gjør historien i «Mass Effect 3» til det mesterverket den er. Tempoet er nærmest uhørt velbalansert, og til tross for rikelig med følelsesladde og sterke scener satt til svulmende musikk, blir det aldri melodramatisk.
Musikken er forøvrig helt fantastisk, komponist Clint Mansell har en helt egen evne til å skrive stykker som får det til å ise helt inn til ryggmargen. De truende, mekaniske brølene som varsler ankomsten til Reaperne er da også være noe av det skumleste som noensinne har kommet ut av høytalerne mine.
Ellers er det ikke gjort de store endringene siden «Mass Effect 2», verken når det gjelder ferdighetstre, moralmåler eller utstyr og våpen. Overgangen til tredjepersons-perspektiv, forbedret nærkamp og høyere kunstig intelligens hos fiendene, sørger allikevel for at «Mass Effect 3» har seriens beste kampsystem.
Den ganske så omdiskuterte mineralutvinningen fra «Mass Effect 2» er fjernet helt. I stedet kan man kjøre rundt i ulike solsystem og scanne planeter. Det går i utgangspunktet mye fortere, men hver gang man scanner så tiltrekker man seg oppmerksomhet fra Reaperne. Når de etterhvert kommer fresende, er det bare å stikke av og holde seg unna det aktuelle solsystemet en god stund.
Flere ferske rollespill:
Kingdoms of Amalur: Reckoning
Star Wars: The Old Republic
«Mass Effect 3» er definitivt ikke uten sine svakheter. Spesielt er lastetider et gjennomgående irritasjonsmoment, det burde ikke være nødvendig med opp mot tjue sekunders lastetid hver gang man skifter etasje innad på skipet «Normandy».
Dessuten er det praktisk talt ingen progresjon i kvaliteten på utstyr og romdrakt. Faktisk så gir romdrakten man starter med best beskyttelse i hele spillet. Andre drakter kan være bedre tilpasset ulike spillestiler, men det er overhodet ikke noe problem å spille gjennom hele «Mass Effect 3» uten å endre på noe annet enn våpen.
Slikt blir allikevel fullstendig overskygget av at historien som fortelles overgår alt andre rollespill kan by på. «Mass Effect 3» er ikke bare atskillig større enn de to første spillene i serien, det er også det beste. En mer verdig avslutning på sci-fi-eposet kunne man knapt ha håpet på.
Hvis dette faktisk er slutten på «Mass Effect»-serien, da...
PS: I salg fra torsdag 8. mars.
MASS EFFECT 3
Plattform: PS3 (testet), 360 og PC
Genre: Rollespill
Alder: 18
Utvikler: BioWare
Utgiver: Electronic Arts
Mer info