«STIL», TV 2
Mandag til fredag i to uker fremover kl. 19.00
La det være sagt: Dorthe Skappel og hennes overraskende makker Mariann Thomassens motemagasin «Stil» er godt TV-håndverk med mye bra innhold for dem som er opptatt av stil og trender.
Problemet er at det ikke er plass til alt sammen i den snaue halvtimen det varer.
Kort fortalt: Hver utgave tar utgangspunkt i et plagg/tilbehør (i premieren er det kjoler i fokus).
Fra studio deler programlederne sine meninger om temaet. Videre møter Dorthe en kjendis med et spesielt forhold til denne type plagg, mens Mariann utforsker miljøer der plagget står sentralt. I tillegg utfordrer kvinnene hverandre til å prøve diverse plagg.
Og det stopper ikke der, seerne blir også bedre kjent med en norsk designer i hvert program.
Det er ikke vanskelig å skjønne at dette blir rotete TV!
Mariann Thomassen skal ha for at hun tilfører fandenivoldsk energi og byr på sitt crazy klesskap, men jeg skjønner ikke helt hvorfor hun er tatt med som programleder.
Hun hadde gjort seg mye bedre som intervjuobjekt i et av programmene. Innslagene med Dorthe og Mariann sammen er som å se og høre norske versjoner av Oprah og bestevenninnen Gayle King kakle, minus den varme kjemien.
I intervjusituasjoner stiller Skappel sine lange, forklarende, gjerne selvfølgelige spørsmål, noe som fører til at alle intervjuer hun gjør, er like mye et intervju med henne selv.
For akkurat som med Oprah, er det mye Dorthe når Dorthe lager TV. Sånn er det bare. Også når det egentlig skal handle om mote.
«Stil» fortjener likevel litt skryt. Dorthes dypdykk i Åse Klevelands kjolearkiv hjemme i kjelleren til den tidligere kulturministeren er et scoop, som lett kunne fått mer tid på skjermen.
Skappels oppriktige begeistring og ydmykhet overfor Kleveland er varmende.
Dessuten er møtene med norske designerne interessante, ettersom den norske motebransjen sjelden vies noe særlig tid på norsk TV, noe som er leit.
Dorthe & co. skal ha for at de har tatt for seg mote med substans på TV, noe man gjør altfor lite av i Norge.
Men det enkle er ofte det beste og «Stil» kunne trengt litt tydeligere linjer.
CAMILLA BJØRN