Program: «Valens Rikskringkasting».
Kanal: NRK1.
Når: Lørdager klokken 21.25.
Forventningene mine var skyhøye da det ble kjent at den eksentriske siddisen hadde signert med selveste NRK underholdning.
Hovedproblemet med Valens TV-show på andre kanaler har vært et skrikende fravær av nei-folk, bakmenn- og kvinner som er i stand til å si imot hovedpersonen - og luke bort russerevymateriale. Men selv ikke NRK makter det, for her er det dessverre fortsatt et stykke igjen til jevnt nivå.
Kristian Valen er på en slags arbeidsuke i NRK med håp om å bli stjerne på skjermen, men plasseres under «gølvet», på et nedstøvet kontor med to grinete bortplasserte kolleger. Det er de enkle rammene for en ny runde Valen-parodier, mange kjente, men også en del nye - fra NRK-huset selvsagt.
Det begynner riktig så bra med en lun og fin Gislefoss jeg tror Trond Kirkvaag ville satt godkjent-stempel på. Den rødmende infame vrien på «Et lite stykke Thailand» er også god. Passe fordomsfullt ja, men Valen tør å sette ord på det mange sikkert har tenkt - men aldri i livet turt å si høyt.
Hans Ole Torp ser skremmende lik ut, men Valen slurver både med dialekt (Det er forskjell på Paradis- og Loddefjord-bergensk!) og med hva han legger i munnen på Torp. Det røres og gestikuleres for mye både fra «Torp» og debattant Aslak Sira Myhre til at vi oppdager noe særlig poeng med parodien.
Man humrer av dokumentarsjangerens selvhøytidelighet med Brennpunkt-parodien om «kånehår», men også her har jeg en dialekthøne å plukke med Valen. Jeg tror Håkon Haugsbø er enig med undertegnede. Det skal mer til enn løsskjegg og pute på magen for å «naile» Asbjørn Slettemark. «Hærverket»-seansen mangler subtilitet, poenget bankes inn fra første øyeblikk og tværes ut altfor lenge.
Valen overkommuniserer for ofte, og dessuten er ikke Slettemark fra Haugesund! Direkte håpløs er Valen når Bob Dylan tolker norske slagere - og lager musikkvideo som Johnny Cash. Slikt hadde fortjent å bli på gutterommet.
Andre parodier har Valen et langt bedre grep om: «Per Sundnes»' djevelske nedslakting av gamle MGP-hits, «Arne Brimis» kaudervelske opprydning på restaurant, og «Lars Monsen» som krysser Grønland (bydelen i Oslo) med et par nynazister. Valen treffer blink.
Høydepunktet så langt kommer i tredje episode når Valen er vikarlærer og skal lære oslobarna trønderrock. Valen serverer en oppvisning i barterock, og briljerer som Åge, Bjarne Brøndbo og Terje Tysland i en stilsikker trøndersodd full av morsomme poenger.
Hadde NRK-maskineriet klart å stagge - og utfordre Valen til flere slike topper ville jeg bestilt flere sesonger av «Valens Rikskringkasting». Middelmådighetene er foreløpig for mange til at dét blir et folkekrav.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN