En bleik danske kjøper seg diplomatstatus, ifører seg nykolonialistiske regalier, oppfører seg deretter i et ruinert og mishandlet afrikansk land, med ett mål for øye: Å gjøre seg styrtrik på diamanter.
Det vil si: Egentlig for å lage en dokumentarfilm. Den er til gjengjeld innholdsvis delvis interessant, noe avdekkende, latterlig, kynisk og skremmende i sin rapportering.
På den annen side: Som film er den ikke spesielt god: Noe rotete redigert. Og fremfor alt: Når filmens store fortellerutfordringen kommer - nemlig hvordan regissøren slipper ut fra den selvskapte blodfella - tier filmen brått.
Skyggen den kaster på Nobelpris-vinneren, Liberias president, Ellen Johnson, blir nærmest et flåsete utsagn.
JON SELÅS