En liten gruppe leiesoldater kommer til øya Lazulis for å finne jobb. Blant dem finner vi hovedpersonen Zael, som drømmer om å bli en ordentlig ridder.
Dessverre er samfunnet de befinner seg i sterkt preget av klasser, og leiesoldater er i bunnsjiktet. Når de rivalriserende Gurakene angriper Lazulis' befolkning, benytter Zael og vennene sjansen til å hjelpe til - og til å skape seg et navn.
Etter et oppdrag i noen ruiner får Zael et mystisk merke på armen som gir kraft utover det vanlige i det unike kampsystemet. Han kan for eksempel gjemme seg bak søyler, for så å overraske fienden med sterke angrep, eller frigjøre magien som laget sender ut til eksplosive seanser.
Forskjellige fiender krever forskjellige taktikker, og jeg måtte ofte rette meg ordentlig opp i sofaen for å klare å holde fiendene under kontroll. Heldigvis går byttet mellom forskjellige kampstrategier sømløst.
Store deler av spillet finner sted i byen Lazulis City, som stadig er i forandring. Menneskene flytter seg fra dag til dag, noe som gjør det hele mer troverdig, men som også utgjør et irritasjonsmoment når man endelig har funnet de hersens kokosnøttene dama ba om - for så å ikke ane hvor det ble av henne.
På tross av dette er det lett å bli glad i byens mennesker som danser, spiller instrumenter, eller bare sitter ved fontenene og nyter livet. Flere steder i byen er det også skjulte skatter som man bare kan finne ved å fokusere synet til Zael. Dette er et enkelt grep, men samtidig en genistrek som bringer mye til spillet.
VGD-bruker SpillRune:
Jeg håper VIRKELIG spillopplevelsen matcher det artistiske.. som er mørkt, men samtidig føles friskt, nytt og annerledes.
Diskutér The Last Story her!
Det er likevel lite som kan måle seg med musikken. Lydsporet er komponert av Nobou Uematsu, mannen bak de fantastiske temaene fra de tidligere «Final Fantasy»-spillene. Av og til måtte jeg stoppe for å høre på alt fra en enslig fiolin til voldsomme komposisjoner med fullt orkester.
«The Last Story» er et solid rollespill. Politikken i plottet gjør det engasjerende, og sammen med dynamiske kamper og karakterer som har minst to lag med personlighet, blir det absolutt verdt å spille.
Oppdragene er muligens litt vel lineære og det mangler litt finpuss på rollefigurene og de nye gameplay-elementene.
Likevel: Hironobu Sakaguchi - som står bak klassikere som «Final Fantasy», «Chrono Trigger» og «Kingdom Hearts» - har med «The Last Story» fått et spill som er CV-en sin verdig.
PS: Spillet har to (!) flerspillerdeler som ikke er testet.
THE LAST STORY
Plattform: Nintendo Wii
Genre: Rollespill
Alder: 16
Utvikler: Mistwalker
Utgiver: Nintendo
Mer info