Det er selvskading å forvente lyrisk briljans fra Sean Paul, men den lyse jamaicaneren har vist tekke for fengende og hjernedøde hooks i over et tiår. På sin femte plate oppgraderer dancehallsangeren klubbsounden sitt.
I disse (post-) Guetta-tider får han god hjelp av Stargate og Benny Blanco til å maskere dancehallens monotone tendenser med dagens svar på eurodance. Men Sean Paul sliter med å gape høyt nok for denne pastisjeburgeren. Mellom de åpenbare og solide radiohitene, preges albumet av trist, kvasimelodiøs gutteromskaraoke. Noe som ikke er like sjarmerende når fyren nærmer seg 40.
BESTE LÅT: «Put It On You»