Selvfølgelig har Linnea Dale nå behov for å gjøre noe helt, helt annet enn å være innleid vokalist hos drammensernes store sønner, dersom hennes innerste, kunstneriske vesen vil nettopp det når soloplaten straks ligger foran døren. Men da må hun våkne opp.
Fra scenen er hun iallfall ikke klar for å møte et publikum.
Mumlende og sannsynligvis sterkt nervøs bikker hun blikket innover under ildprøven på by:Larm torsdag kveld og ser aldri utover mot oss som er der. Hennes tilsynelatende solskinnsfylte låter stanger dumpt mot telttaket og etterlater svært lite, på grensen av ingenting.
BigBangs Øystein Greni har kanskje utrettet mirakler av dette låtmaterialet som plateprodusent, men det får vi høre først senere i vår. Tronende bak pianoet var Linnea Dale torsdag dessverre nær selvutslettelsen.
Synd, egentlig. Stemmen har både en sensualitet og et hugg Patti Smith verdig når hun vil. I går var viljen borte. Riktig tid og sted ble plutselig feil i begge tilfelle for Linnea i går.
Dèt hadde ingen trodd på forhånd.