Charlize Theron spiller 37-årige Mavis som vi ser bruker dagene til å halvsove foran reality-programmer på TVen, bøtte ned Cola Light på morgenen og brennevin på kvelden, og dra med menn hun ikke bryr seg om hjem.
Hun skriver egentlig på en avsluttende bok i en serie for «unge voksne», men i skrivesperrens psykose bestemmer hun seg for å reise tilbake til hjembyen og vinne tilbake eksen.
At han er lykkelig gift og akkurat har fått en liten datter, spiller ingen rolle for Mavis. Hun ser seg selv som den vellykkede som skal få ham bort fra taperne.
Når manusforfatter og regissør-duoen fra «Juno» gjenforenes, leverer de mørke, merkverdige varer. Theron makter den vanskelige oppgaven det er å spille en hovedperson som er et forferdelig menneske. Ikke helt i «Monster»-land, men Mavis er ei dame blottet for gode egenskaper. Om ikke en regner et vakkert utseende som en egenskap, slik hun tydeligvis gjør selv.
Det vond-gode med «Young Adult» er at den aldri dukker opp av mørket. Det er både smertefullt og ekstremt pinlig å se Mavis igangsette planen sin. Eller å bare se henne forholde seg til andre mennesker i det hele tatt.
En av dem hun forholder seg til er nerden Matt, spilt av komiker Patton Oswalt, som hun hadde skap ved siden av gjennom hele videregående - uten at hun husker ham. Oswalt er en fantastisk sparringspartner for Theron, og en sarkastisk motvekt som prøver å forankre Mavis i virkeligheten.
Det er mange såre toner i filmen, som når Mavis i en bisetning forteller foreldrene sine at hun «tror hun er alkoholiker». Det hele kunne blitt for mye menneskelig møkk å spa seg gjennom, om ikke regissør Jason Reitman og manusforfatter Diablo Cody hadde balansert det hele med småboblende humor rett under overflaten.
Med Charlizes utsøkte rolletolkning finstemt med Pattons lavmælt forbløffende, og en rekke små, sterke karakterprestasjoner i miksen, vipper «Young Adult» opp til femmeren.
INGVILL DYBFEST DAHL