Alzheimer, økonomiske nevroser og en filmregissørs trivielle hverdag er ingredienser som berører hverandre - og publikum - i denne lune filmen der komedie og skarpe betraktninger spiller på lag.
Den islandske regiveteranen Fridriksson er varmt observerende når han beskriver hvordan en frimodig og sta eldre kvinne gradvis falmes under Alzheimers harde klo.
Fridrikssons erfaringer med sin egen mors Alzheimer, har gitt ham en innsikt han bruker med kløkt. I filmen lar han mor og sønn spille seg gjennom et bredt spekter av muntre episoder, triste hendelser, gryende sorg og en dyp felles kjærlighet.
Kristbjörg Kjeld som mamma Gógó spiller på et register der følsomhet og nøktern realisme blir så gjennomborende troverdig at du skal være laget av stein for ikke å felle en tåre.
Som et bakteppe for historien har regissøren lagt inn en dæsj økonomikrise, og en dose selvironiske betraktninger over islandsk (og norsk) filmliv.
Delvis fungerer det som et muntert tilskudd, men i den store sammenhengen fungerer disse sidesporene som biroller uten stor betydning.
BORGHILD MAALAND