Det har lenge gått sport i å remikse eventyr, både med «Shrek», «Sannheten om Rødhette» og «Eventyr i New York».
For ikke å nevne ferske TV-serier som «Grimm» og «Once Upon a Time».
«Pus med støvler» representerer altså ikke noe nytt når den blander inn «Jack og bønnestengelen», «Lille trille» og små hint av ørten andre barnehistorier.
I tillegg er filmen en avlegger av en forgjenger, for å gjøre det enkelt.
Men når det er sagt: Hvem bryr seg om formelen er resirkulert så lenge miksen maler som en katt?
Pus så vi først i «Shrek»-filmene, og dette er historien om hvordan katten fikk støvler og sverdferdigheter.
Chris Miller, som var involvert i manusskrivingen på «Shrek»-filmene og regisserte den siste, vet hva han vil med regien på «Pus». Den hyller både klassiske westerns og nyere bidrag til sjangeren, med scener i split-screen og sakte film.
Pus er den pelskledde, lovløse rytteren som galopperer over slettene og kjemper for rettferdighet og pene hunnkatter.
Spøkene om katta i sekken, råtne egg og «Catanova» florerer selvfølgelig. Og de fleste fungerer godt som humoristiske pusterom i en spenningsspekket historie.
Jeg så deler av denne filmen med originalstemmene i Cannes i fjor, og det må sies at en del av humoren forsvinner i oversettelsen.
Og når man er vant med Antonio Banderas' hviskelespende, kontrastfylte Pus-tolkning, er det litt nedtur at den norske «liksomaksent»-versjonen til tider minner mest om Dolmio-reklamen.
Heldigvis er 3D-teknikken i «Pus med støvler» storslagen. Den klorer deg i fjeset og drar deg inn i skjermen, akkurat sånn 3D skal kjennes på kroppen.
Den totale pakken er ikke original, men velformulert.
Overskuddet, tempoet og den overdådige moroa gjør det til en film som treffer både små og store - og folk som er allergiske mot katt.
Anmeldelsen er basert på 3D-versjonen med norsk tale
INGVILL DYBFEST DAHL