Superheltene slår seg sammen mot en ytre fiende. Det blir det mye god action ut av!
«X-Men» skal være den mest suksessrike av alle superhelttegneserier gjennom tidene. Superhelter er «inne» for tiden. Så heldigvis er «X-Men 2» er god film! At «X-Men»-prosjektet er i ferd med å utvikle seg til kult, er derfor helt OK. Den første «X-Men» kom i 2000. Og de som fikk med seg den filmen, vil kjenne igjen de fleste rollene. Inkludert superskurken og metallmanipulatoren Ian McKellen og en værkontrollerende, platinablond Halle Berry.
«X-Men» har en god vri. Heltene er ikke fullt så «fantastiske» som i en del andre filmer. Snarere fremheves rollene primært som «mutanter», altså «menneskevarianter» med ekstreme egenskaper. Det gjør det lettere å identifisere seg med dem. Det følelsesmessige drama inne i figurene blir også tydeligere.
Og kanskje også det politiske: Hva gjør samfunnet egentlig - les: det paranoide amerikanske samfunnet etter 11. september - med sine egne virkelige utskudd? Nåvel: I denne filmen er det selveste den amerikanske presidenten som er truet. Alle «gode» krefter må settes inn i jakten på den atomoppløselige attentatmannen.
Det blir en spektakulær jakt! Det er haugevis med visuell fantasi her, stor fart og flotte triks, fint underordnet hovedhistorien. Riktig underholdende og engasjerende. Lenge. Dessverre svekkes filmen av å bli meningsløst trukket ut mot slutten. Men ellers: Alt «Daredevil» ikke var, er «X-Men 2»!
JON SELÅS