Rockens fremste fotformsko.
Ingen liker å bli preket til. Spesielt ikke av velbeslåtte representanter for den heldigste generasjonen som noensinne har eksistert. I en periode virket det som om Graham Nash bare skrev to typer sanger: En mot krig og hvaljakt, og en om hvor fint livet er sett fra en fet båt beliggende i solen utenfor Bermuda.
Han ble født i Blackpool i England, og 1960-tallsbandet hans, The Hollies, blir avspist med bare tre kutt på denne triple samlingen. Mot slutten av tiåret hoppet han av og inn i «supergruppen» Crosby, Stills & Nash (& Young). I prosessen ble han ikke bare amerikansk statsborger, men utviklet også en amerikansk mentalitet. Den første CD-en her er den beste, med hans mest kjente kutt for CSN og biter fra de to første soloalbumene. Første halvdel av CD2 byr på de fineste innspillingene hans med «bare» Crosby. Deretter flyter «Reflections» ut i ofte feilprodusert mykrock.
Nash er etter alt å dømme et fint menneske. Men det er en grunn til at «alle» mener at han er den minst utfordrende artisten i CSN (&Y).
MORTEN STÅLE NILSEN