Mellomstor familiebedrift i vekst.
Forrige gang The Cardigans' Nina Persson lagde plate med «sideprosjektet» A Camp, som også teller hennes husbond, var året 2001 og musikken en kokett indiecountryvariant. Nå er ambisjonsnivået høyere, og A Camp muligens forfremmet til Perssons hovedbeskjeftigelse.
Det ville vært naturlig, for «Colonia» er en bedre og mer interessant plate enn noe The Cardigans har begått. Countryinspirasjonen er med i form av melodier som er enkle og klare. Men arrangementsmessig er dette noe helt annet: Elegantierpopmusikk som lukter like mye av europeiske ballsalonger som leirbål. «Colonia» høres ut som et slags kvinnelig motstykke til Burt Bacharach og Elvis Costellos «Painted From Memory» (1998).
Også Perssons tekster synes å måle krefter med nettopp Costello, mens vokalen sender tankene i retning hans protesjé Jenny Lewis (Rilo Kiley). Her og der forstrekker hun seg («Love is a fire, a hot blaster / And we're the Belgias burning in the Congo sun» - hmm!). Men ellers er disse forsøkene på å omsette sanse- og følelsesinntrykk i ord ganske vellykkede.
ANBEFALTE KJØP: «The Crowning», «Golden Teeth And Silver Medals», «Chinatown», «My America», «The Weed Had Got There First»
MORTEN STÅLE NILSEN