(Domino/EMI)
Forsvarer ikke tre og et halvt års ventetid.
Mellom to avspillinger av denne platen tok jeg en titt på «Classic Albums»-serien på NRK, denne gang om Duran Durans smellfete «Rio» fra 1982. «Rio» er alt Franz Ferdinand ønsker å være: glamorøs, hvitfunky pop med skarp rocknerve og enorm kommersiell appell. Men den skotske kvartetten er simpelthen ikke skamløs nok til å få det helt til.
Det er ikke vanskelig å høre at «Tonight: Franz Ferdinand» hadde en lang og trang fødsel. Innledningsvis virker bandet stive av skrekk - redde for å miste identiteten, redde for å ikke være pop nok, redde for å miste gamle fans, redde for ikke å finne nye. De har likevel såpass karakterstyrke at dette tredjealbumet ikke blir noen voldsom nedtur; uttrykket er kompakt og fylt med gode knagger å henge hukommelsen på.
Men når Alex Kapranos fabler om at han «found a new way» på den altfor Franz-typiske singelen «Ulysses» høres det ut som om han ironiserer over at så ikke er tilfelle. Platens sluttspurt retter opp mye av æren, men det er tvilsomt om dette vil gi bandet spesielt mye vind i seilene.
ANBEFALTE KJØP: «Twilight Omens», «Live Alone», «Lucid Dreams», «Dream Again»
THOMAS TALSETH