HANDLER OM: En liten familie strever og ler seg gjennom hverdagen - og gleder seg stort til en ferie.
På veien til ferien skjer det ufattelig tragiske: Mor blir drept i en meningsløs trafikkulykke.
Igjen står en hjelpeløs far og en utsatt sønn på 12. Sønnen har sine sunne instinkter. Mens fars hjelpeløshet fører til et dramatisk forfall, og - faktisk - livsudugelighet for en periode.
DOM: «Sammen» er noe nær oppsiktsvekkende kompromissløs i sitt alvor. Gudskjelov! Dette er et yppelig eksempel på den type film norsk film som også skal lages, dersom vi skal kunne kalle oss et fullverdig filmland.
Filmen er meget velspilt. Evy Kasseth Røsten makter på glimrende vis å presentere dybden og bredden i hva far og sønn faktisk mister, når hun dør. Det er godt gjort; hun har ikke mange minuttene å gjøre det på.
Unge Odin Waage fremstår simpelthen å være en intuitiv begavelse.
Svært mye hviler på Fridtjov Såheim, «far». Såheim har spilt energisk forfall før. Men aldri med så seriøst fortegn. Her er han først og fremst en slags erketypisk mann. Han er god; faktisk enormt god! Men et par av rolleelementene den spillefilmdebuterende manusforfatter og regissør Matias Armand Jordal tildeler ham kan diskuteres. For det første: Kanskje er han ørlite for ubehjelpelig innledningsvis til å ha «fortjent» Kasseth Røsten. For det andre: To konfrontasjonsscener, en på en bar og en på et bordell, er reeelt sett den samme scenen.
Men desperasjonen er ekte, innlevelsen sterk og utleveringen total!
«Sammen» vil få et kjempeproblem: Å trekke publikum. Det er ikke enkelt å selge en film om sorg.
Det er synd, det er kjempesynd, særlig for et stort publikum, som vil ha et betydelig utbytte av og glede over dette alvoret.
La oss derfor håpe og tro at det pågående lille, store norske filmunder helt generelt, har bygget en tillit og en tro på norsk filmkvalitet som kan komme en film som «Sammen» til gode. Helt spesielt.
JON SELÅS