Frøya - «Jenta fra landet»

«Når folk de ser forbi meg, det blåser jeg vel i / Jeg smiler blidt, ler ganske høyt, synes livet er trivelig».

Det er ingen meningsfull oppgave å skulle «kritisere» en så ukuelig optimist som Frøya, en ny potensiell storselger på det norske bensinstasjonsmarkedet.

Nei, skal man «ta» Frøya på noe, må det være at hun rakker ned på «storbysnobber» i «Armani klær» i tittelkuttet, samtidig som hun innrømmer å ha lånt countrybasisplaggene hun er ikledd på omslaget fra butikken «m» i Skien. Jeg mener - støvler, jeans, halstørkle og hvit cowboyskjorte. Har du virkelig ikke det i garderoben fra før, Frøya? Det må du snarest gjøre noe med, om du har planer om å bli Norges nye dansebanddronning.

Dette er langt friskere spilt og bedre sunget enn for eksempel Heidi Hauge og Liv Marit Wedviks bestrebelser. Frøyas norske tekster kunne med enkle grep ha vært gjort mer sangbare, og hun blir et par hakk stivere når hun synger på engelsk (som hun gjør i to av 13 sanger). Ellers er dette musikk for danseglade som ikke bryr seg om hva anmeldere måtte mene. Så da holder jeg like godt kjeft nå.