(Rhino/Warner)
Overrumplende elendig.
Manchesters Factory er et av rockhistoriens mest inspirerende uavhengige plateselskap av en rekke årsaker. Ikke minst det visuelle uttrykket, danseklubben The Hacienda og den ideologiske, økonomisk katastrofale måten de gjorde «forretninger» på.
Men hadde det ikke vært for Joy Division, som senere ble New Order, og Happy Mondays, hadde ingen snakket om dem i dag. At Factory klarte å unngå å signere The Smiths, og heller ikke var noen stor spiller i acid housebølgen, understreker at legenden bygger på to navn og to navn alene.
The Durutti Columns myke skjønnhet til side, er forbløffende store deler av denne boksen like ulyttbar som Paul Morleys omslagsessay er uleselig. Det vil si bortimot totalt. «Alle» trenger samlinger med de nevnte artistene. Kun historikere har noen bruk for denne. Kanskje har de skjønt det, de som har satt den sammen. For den er kun tilgjengelig i et begrenset opplag på 10 000 eksemplarer.
MORTEN STÅLE NILSEN