(Rough Trade/Indie Distribution)
Skamvakkert.
Som alltid når Antony Hegarty leverer fra seg noe nytt, begynner man med å irritere seg smått over hvor tilgjort vokalen høres ut ved første gjennomlytting. Men så vokser stemmen seg sakte, men sikkert på deg og fyller deg med en blanding av velvære og vemod.
For «The Crying Light» er både vond og vakker. Alvorstynget med særlig vekt på bekymringen over vår fortapte verden, og positivt engasjerende båret frem av Hegartys unike formidlingsevne. Han lider for oss, stakkar, uten at det føles påtrengende, og det stikker litt i samvittigheten når han bekymrer seg for verden i «Another World», som for øvrig også er å finne på høstens nydelige EP med samme navn.
Hegarty stoler fullt og helt på balladene med pianostyrt dynamikk ispedd klassiske elementer av strykere og fløytespill. Det er medrivende og umulig å forholde seg likegyldig til. Dette er ikke akkurat forspillmusikk, men fungerer utmerket til ettertanke etter en litt for lang fest.
ANBEFALTE KJØP: «Epilepsy Is Dancing», «Kiss My Name», «The Crying Light», «Another World», «Aeon».
STIAN FJELLDAL