Det er synd, for konseptet er så bra i seg selv - sprø og utfordrende småspill for hele familien. Perfekt til Wii-formatet, og perfekt til en lørdag kveld sammen med barna.
Og så er det bare ikke morsomt! Eller - det er småmorsomt, men ikke underholdende nok. I vrimmelen av gode alternativer, for eksempel «Mario Party» og «Buzz Junior», drukner dette spillet med sin usjarmerende grafikk og ensformige spillbarhet.
Man kan spille mot opptil fire personer om gangen. Spillene varierer i alt fra hinderløyper til huskeoppgaver, og omfatter blant annet styrke, koordinasjon og hukommelse.
Dette er altså ganske variert. Likevel virker spillene merkelig like. Det har noe med uttrykket å gjøre, og formen til hvert enkelt spill.
Attpåtil er enkelte av spillene svært vanskelige, nærmest umulige, å gjennomføre. Det er for eksempel et spill der man skal gå på en rullende tømmerstokk og unngå hindringer underveis. Det er nær sagt umulig å komme seg i mål, og slikt tar fort motet fra de små.
Det er ofte en rimelig avansert måte å bruke kontrollene på også. I et tilfelle skal man for eksempel først riste den frem og tilbake mens man holder inne A og B, deretter slippe kun A for deretter å trykke A inn igjen.
Dette er alt annet enn enkelt for de minste. Man må derfor kunne si at spillet primært egner seg for større barn. Men spillet hadde blitt mer familiært med et større aldersspenn.
Spillet skal visstnok minne om, og være inspirert av, japanske gameshow. Jeg foretrekker å se slike show på tv, fremfor å spille dette med familien. Da er det noe galt.