OM: Tank er en slags samlivsterapeut. Det vil si, desperate menn som er i ferd med å bli dumpa tar kontakt med ham, så Tank kan gå ut med damene deres og vise dem hva en virkelig idiot er. Så de kommer løpende tilbake til mennene sine. Tank legger prestisje i å være en motbydelig, sexistisk dritt. Men snart er det Tanks beste venn Dustin som trenger hjelp, og til sin fortvilelse oppdager Tank at han faktisk liker jenta.
DOM: Det er knapt variasjon over tema i denne undersjangeren av romantiske forviklingskomedier: Gutten setter opp et intrikat spill for å lure jenta, det er komplikasjoner, fadeser og joggeturer i Central Park. En rappkjefta venninne tilbyr gode råd, bryllup blir rasert og selv de tøffeste viser seg å ha et hjerte.
«My Best Friend's Girl» tilbyr ikke mye ekstra, utover at det er spesielt mye rappkjefta replikkveksling her. Store deler av filmen går med til å utrede akkurat hvor dust Tank kan spille, og det er sånn rett under middels underholdende. Skuespillerensemblet absolutt ikke er av det verste slaget, Kate Hudson som Alexis er likandes, og Biggs lykkes i å være den ultimate dørmatta Dustin: Gutten som alltid havner i vennefella, men aldri gir opp. Han er ganske morsom. Fokus er imidlertid rettet mot Tank, og han kommer man aldri så nært innpå at man forstår hvorfor man skal heie på. Filmen har et mørkere, mer ruskete uttrykk enn de fleste av sin type, og det kler den. Men det trekker ut og spinnes videre på gamle poenger. Det gjøres et for stort poeng ut av at filmen skal være frekk og liksom støtende.
Og det var det, nå kommer jeg antakelig aldri til å tenke på denne filmen igjen.
SILJE BEKENG