HANDLER OM: Filmen er basert på en roman av Richard Yates. Det handler om Frank og April, ungt ektepar tidlig på -50-tallet i USA. De har alltid sett på seg selv som «spesielle», og derfor helt uegnet til det småborgerlige forstadslivet de likevel glir inn i:
Vakker og moderne liten enebolig, han dagpendler til og fra grå dress-jobb i byen, hun overlever på sigaretter og martinis som forstadsfrue.
Så oppstår den store muligheten: Hun får jobb som legasjonssekretær i Paris. Han har ingen jobb, man kan «finne seg sjæl». Tør han?
DOM: Dette var hovedrollen Kate Winslet vant Golden Globe for. Og det er fantastisk velspilt, av henne og Leonardo DiCaprio, strålende beviser på hvorfor de faktisk er superstjerner - og fortjener å bli ansett for å være det.
Men, OBS!: Denne filmen er det strengt motsatte av action, i alle fall den første timen. Romanens «handling» skjer mest i hovedpersonenes hode. Og fortellingens indre spenning bygges opp over et minimalt uttrykksregister.
Siste time er mer handling. Da avslører menneskenes sanne natur seg; det blir en kamp på liv og død mellom de to. Og inni dem selv, i forhold til forventninger til livet, muligheter som kanskje kan brukes, redselen både for å lykkes og mislykkes, deres eget krav til hva de skal rekke før livet er over.
På mange måter: En høyst tenkelig utvikling til det paret som en gang traff hverandre på «Titanic» - om han hadde overlevd...
Det er vanvittig medrivende. Men mange vil finne det en anelse gammeldags og kanskje i kjøligste laget, i Sam Mendes (Kate Winslets ektemann) regi. Likevel vil enda flere - og jeg er blant dem - kjenne klørne av stor skuespillerkunst.
Den definitive topprestasjonen står faktisk ikke verken Winslet eller DiCaprio for. Birollespesialisten Michael Shannon er mesteren, som mentalt ustabil nabosønn.
JON SELÅS