Navnet skjemmer ingen, men Name skjemmer oss ikke bort heller.
Names debutsingel signaliserte en mektig og sårt tiltrengt ny poprøst i prinsessegemalriket vårt. Oppfølgersingelen «Alphabet Love» var imidlertid en real flopp, og nå, et snaut år etter «Hand Me Down», kommer Name tuslende med en plate på ti låter og en halvtimes spilletid. Det spørs om det ikke er for lite, for sent.
«Drum» har utvilsomt kvaliteter: Dette er synthcrazy, bastant og dansbar pop med solid karakter og høy melodiføring. Names skarpe vokal og eksentriske fremtoning er elskelige greier, og der hans planking av «Darling Nikki» viser at det er dumdristig å gjøre coverversjoner av Prince, viser resten av platen at Name muligens er den norske artisten som har skjønt mest av purpurdvergens storhet så langt.
Albumet føles likevel som et knippe sammenraskede sanger mer enn et helhetlig verk, og de virkelig store enkeltsporene er for få til at dette ikke blir en problemstilling. «Drum» er alt annet enn et hastverksprodukt, men innen lettbent pop kan dét være smartere og mer effektivt enn dette - et treghetsprodukt.
ANBEFALTE KJØP: «Hand Me Down», «Night», «Get Along», «Spots»
THOMAS TALSETH