HANDLER OM: En gjeng medisinerstudenter drar på påsketur til villeste Finnmark. Vel plassert på hytta blir de presentert stedets uhyggelige legende: En bataljon beinharde, sadistiske nazi-soldater forsvant under krigens siste vinter. Og de kan vekkes til live...
DOM: Og levende blir de jommen! Tro det eller ei! Fortsatt vilt sadistiske, tarmrivende, bitende, surklende og halvråtne (malapropos: blant skuespillerne finner vi Andreas Gallefoss) tar de for seg av det delikate ungkjøttet der det lar seg bespise (og det er de fleste steder, for eksempel som post-coital dessert på en utedass).
Det er så vilt, så til tider utspekulert, så vakkert og effektivt fotografert, at man stundevis må bite seg i sin (kanskje manglende) arm.
Dette er rendyrket sjangerfilm, pisket fram av ekte entusiaster. Gjennombruddssplatteren «Kill Buljo» ble laget for tilnærmet null i budsjett. Men til gjengjeld et overskudd og en profesjonelt anrettet, overveldende amatørsjarm.
Nå er budsjettet på visstnok 14 millioner. Det synes godt og det er utnyttet godt - på enkelte områder.
Men noe har gått tapt. Riktignok gjør kjendisjentene seg bra (Ane Dahl Torp dog som en minimal forrett). Men skal jeg være helt ærlig - og det bør man jo - virker det som de økte budsjetters mulighet har bremset noe på det uunværlige, umiddelbare sjarmen. Og humoren også, for den saks skyld. De forløsende kommentarer og situasjoner i dette infernoet av gørr, blod og råtnende kroppsvæsker, kommer for sent og for lite tydelig. (Det hjelper heller ikke på noe vis at lyden - norsk films for tiden største problem - igjen ikke er god nok.) De større budsjetters forbannelse i denne sammenheng, er altså at man tilgir langt mindre slendrian i detaljene.
Men, for all del: Mange, mange vil le seg skakke, gyse sånn passelig og få noen etterlengtede hjerteklapp av denne filmen.
Den kommer til å bli vinterens ungdomshit i Norge!
JON SELÅS