1960-tallspop i bevegelse.
Birminghams The Move klarte aldri å bestemme seg for hva de ville bli når de ble voksne. Først var de et Who-aktig mod-band med et skummelt gangsterimage, så ble de småpsykedeliske. Deretter dyrket de i en forbigående periode et slags tidlig heavy metal-uttrykk. Etter at Jeff Lynne ble med i bandet, landet de i et kompromiss mellom pen orkestrert pop, massivt Beatles-influert, og Phil Spectorske rock'n'roll-pastisjer. På 1970-tallet skulle Lynne videreutvikle den førstnevnte stilen i Electric Light Orchestra (E.L.O.), mens Roy Wood skulle gå sistnevnte nærmere etter i sømmene i bandet Wizzard.
Suksess i USA ville sannsynligvis medført at Wood hadde tatt The Move mer alvorlig. I stedet endte de opp som et litt plagsomt reserveband som sto i veien for hans og Lynnes hjertebarn E.L.O. (et orkester Wood forlot etter kun kort tid).
«Anthology 1966-1972» har for mange sjeldenheter til å kunne fungere som en inngang for nysgjerrige. Men den forteller effektivt den kompliserte historien til et band som besatt mange kvaliteter. En av britisk 1960-tallsrocks best bevarte hemmelighet, faktisk.
MORTEN STÅLE NILSEN