HANDLER OM: Siden Carl Allen ble dumpa for tre år siden har han blitt en sutrete eremitt som vrir seg unna avtaler, unngår venner og nye ideer. I banken der han jobber gir han lånsøkere avslag hele dagen. Men så snubler han over et selvhjelpsprogram der poenget er at han må si «ja» til alt. Plutselig er livet fullt av strikkhopping, gitartimer, Red Bull og en sprø, impulsiv bandjente.
DOM: Filmen er basert på memoarene til den britiske humoristen Danny Wallace, som gikk rundt et halvt år og stilte seg positiv til alt. Det er et appellerende konsept som gjør seg bra i komedieformat. Filmen har fått et plot med flere artige vendinger ettersom Carl forvilles inn i stadig mer aparte situasjoner som følge av sin ukritiske positivitet.
Til sin overraskelse trives han i sin plutselige carpe diem-tilværelse. Jim Carrey er nok aller morsomst når han fremdeles er negativ og nedslått. Men han og den vimsete, übersøte Zooey Deschanel utgjør uansett et sjarmerende par det er lett å heie på. Det er I tillegg flere bra karakterer her, som Carls sosialt desperate sjef og den gravalvorlige selvhjelpsguruen.
«Yes Man» er temmelig morsom, og en i grunnen ganske godhjerta komedie laget med respekt for den tradisjonelle oppskriften både i forhold til lette, romantiske komedier generelt, men også i forhold til Jim Carreys vante gjøgling-og-forviklinger-vinkling spesielt.
Filmen er dessuten drysset med små detaljer og en andel smarte vitser som gjør den hakket mer raffinert. Dette er ikke nødvendigvis en film som kommer til å forbli med deg lenge, men det er fin underholdning, og kanskje et lite hint om å ta noen sjanser.
SILJE BEKENG