«Ungene i gata» var et sjarmerende, helnorsk spill for barn. Nå kommer oppfølgeren, og det er heldigvis ikke bare en forlengelse av originalen.
Riktignok er spillmiljøet det samme. Ungene bor fremdeles i samme gate, som er i ekte bakkebygrenda-stil. Men nå har det flyttet inn en ny gutt i nabolaget: RockeRagnar. Ragnar, også kalt RockeRagnar, og bandet hans glir fort inn i gjengen og lar barna i gata få være med å kore i bandet hans.
Her har heldigvis ikke utviklerne vært kjedelig politiske korrekte og kun presentert tradisjonelle, norske barnesanger. I stedet kan barna synge med på kule norske låter med originale tekster - sanghefte følger med. Etter hvert kan også barna få være med på konserter og lage musikkvideoer.
Det er selvsagt også føyd til nye minispill, alt fra å legge kabal, hoppe på trampoline med hunden i gata og spille huskespill. Barna kan også skrive ut prikktegninger, som de kan tegne streker etter når datamaskinen er skrudd av for kvelden.
Aberet er at mange av minispillene er vanskelige, både å forstå og å spille. Det er ikke selve spillene det er noe galt med, men spillbarheten. Det er ofte vanskelig å orientere seg også, slik at man ender opp feil eller på samme sted som man har vært. Dette bør gjøres noe med til neste eventuelle oppfølger, for det trekker spillet kraftig ned. Det er synd, med så gode forutsetninger.
Ellers skal spillet ha pluss for enkel og naturlig norsk tale, et kjønnsnøytralt preg og et sjarmerende spillmiljø. Det er lagt opp til at spillet skal ha lang levetid, i den forstand at barna stadig kan vende tilbake til «gata» og leke og synge og kose seg. Det kommer de helt sikkert til å gjøre også.