Storartet spilt, men hvor er låten?
Det starter så flott når The September When presenterer sitt første nye stoff på en mannsalder (nå ja, tenåringsalder da...); gitaren er kvass og melodiøs, Morten Abel hakker frem ordene med klassiske vokalstøt, bassen flørter med disko og sannelig dukker det ikke også opp en liten ska-knekk i grunnrytmen som viser at dette er ektefødte barn av åtti- og nittitallets poprock.
Men så skjer det noe, eller rettere sagt - det skjer ikke noe. Det første halvannet minuttet bygger forventningsfullt opp til en forløsning som aldri kommer, til et refreng som resten av låten skriker etter, men som aldri dukker opp. I stedet for refreng får vi et dvelende brekk som ødelegger den fine dynamikken som resten av låten består av. Ikke akkurat en allsangslager dette, nei. Ikke helt vellykket generelt heller, dessverre.
Fra platen «Judas Kiss» (5/12)
STEIN ØSTBØ