Identitetskrise vel håndtert.
Den Pet Shop Boys-influerte singelen «Human» antydet at denne herlige Las Vegas-kvartetten skulle begå et enda større stilskifte nå enn de gjorde fra debuten til oppfølgeren, men deres tredje album smaker snarere av en liten identitetskrise.
Der «Hot Fuss» var skarp indiepop og «Sam's Town» en skamløs U2/Springsteen-hybrid, er «Day & Age» en mer strømlinjeformet plate, svekket av at The Killers tilsynelatende ikke har våget å satse hardt på ett kort. De dansbare låtene vil liksom bare danse litt, på samme måte som de episke rocklåtene bare rocker litt. Referansene til mainstream åttitallspop føles også noe halvhjertede.
Men de er fortsatt gode på å skrive insisterende, rørende popsanger, og Brandon Flowers synger sine store ord så helhjertet som bare en ung, alvorlig mann kan gjøre. Riktige singelvalg vil antagelig holde navnet deres varmt, og til problematisk tredjeplate å være er «Day & Age» lett like. Men de kan bedre enn dette, altså.
ANBEFALTE KJØP: «Human», «Spaceman», «A Dustland Fairytale», «I Can't Stay»
THOMAS TALSETH