Diva med dårlig tid.
Tre stadier av Christina Aguilera: 1. Mickey Mouse Club-popstjernen - Britney nummer to, med den forskjellen at hun kunne synge. 2. «Jeg er seksuelt frigjort og sterk, og vil bevise det ved å være naken»-Aguilera, som dels lot til å være merkelig forurettet («Fighter», «Beautiful»), dels forvekslet blodharry mas med sex («Dirrty», evinnelige «Lady Marmelade» - for lengst gjort ulyttbar av en million «Idol»- og karaoke-«tolkninger»). 3. Divaen og Damen, enormt opptatt av å ta plass ved siden av de andre store Divaene og Damene i amerikanske populærmusikktradisjon, fra jazz til hiphop.
Aguilera har jernvilje og en betydelig stemmegave. Utfordringen nå er lære seg å synge mindre, slappe av litt og finne et karriereleie der hun kan oppholde seg i mer enn fem minutter. De nye innspillingene på dette samlealbumet, deriblant gledes- og meningsløse nyinnspillinger av debuthiten «Genie In A Bottle» og «Beautiful», tyder på at uttrykket hennes nok en gang er under justering.
«Keeps Gettin' Better» er mer ujevn enn man kanskje skulle tro, og mangler et par større slagere (utelatelsen av «The Voice Within» er det største hullet). Som plaster på såret får man en DVD med 10 musikkvideoer. Det er litt urettferdig at Britneys tilsvarende hitsamling er bedre. For Aguilera er åpenbart det største talentet av de to.
MORTEN STÅLE NILSEN