Jeg hadde helt glemt hvordan det føltes å kaste seg inn i den eventyrlige verdenen som huser bjørnen Banjo, hans trofaste makker, fuglen Kazooie og deres onde motstykke, den illeluktende heksa Gruntilda.
Da de gjorde sin første entre på Nintendo 64 mot slutten av nittitallet var jeg en ihuga fan med musefletter og relativt nyfelte melketenner. Når den velkjente bakgrunnsmusikken siger ut av TVen med «Banjo-Kazooie: Nuts & Bolts» i Xbox 360en er forhåpningene derfor store før gjensynet med gamle helter.
For spillet vekker definitivt gamle minner. Det handler stadig om å samle puslespillbiter og gylne musikktoner, og de samme gamle skikkelsene har fått støvet børstet av og blitt ikledd nye roller.
Det tar imidlertid ikke lang tid før jeg innser at noe er vesentlig annerledes. La det ikke være tvil om det, «Banjo-Kazooie: Nuts & Bolts» er ikke et plattformspill men insisterer i steden på å plassere deg bak rattet i ymse kjøretøy.
Strippet for plattformegenskaper og bevegelser er følgesvennen Kazooie for det aller meste redusert til fancy, fjærbekledd ryggdekor som ikke duger til annet enn å veive på en magisk pinne de små stundene Banjo befinner seg med beina planet på jorda.
Evne til å vurdere kjøretøy opp mot hverandre er essensielt for å løse oppgavene i spillet som i veldig stor grad består av typiske hente-bringe-løsninger og racing. Banjo har med andre ord gått fra å være eventyrer til å bli en yrkessjåfør med kassebil, og det blir unektelig noe ensformig i lengden.
Spillet skal derimot ha kudos for å gi spilleren muligheter til kreativ utforsking av mekanikk og kjøretøybygging. Et uhyre intuitivt verksted lar deg sette sammen kjøretøy bit for bit på legovis.
Det er befriende å slippe å bruke mer enn 2 minutter på å sette seg inn i systemet. Her er du mekanisk ingeniør uten å åpne en bok eller jobbe deg gjennom lange opplæringssekvenser.
Det er dessuten særdeles givende å se de veldig direkte resultatene av små endringer på kjøretøyene, som hvordan farten skyter i været ved å bytte ut små motorer med større. Kjøretøybyggingen blir imidlertid aldri så fengende at den kan leve opp til rollen som grunnpillar for resten av spillet, slik utviklerne i Rare virker å ha tenkt.
For all del, jeg mener ikke at ideen om å gi duoen tilgang på kjøretøy av alskens typer, farger, styrker og svakheter i utgangspunktet er dårlig. Problemet er at kjøretøyene har fått en for stor plass i spillet på bekostning av de gode og annerledes ideene i utformingen av verdenene som gjorde Banjo og Kazooie til klassiske spillhelter i utgangspunktet.
Visst er omgivelsene flotte, figurene like sjarmerende og tanken bak forandringene sikkert god nok, men jeg savner de geniale løsningene, de oppfinnsomme oppgavene som nesten gav bakoversveis. Dette er noe som kunne vært løst langt bedre selv om plattformsjangeren langt på vei er forlatt.
Kjøringen er dessuten ofte enten alt for treg, alt for kaotisk eller med alt for klønete styring, alt etter hvor flink du er til å velge eller designe riktig kjøretøy.
Spillet har en flerspillermodus som lar deg spille kjørebaserte småspill med racing eller kjøretøyversjoner av idrett og sport med andre online eller lokalt, som sikkert kan funke som festspill. De beste opplevelsene i spillet er for undertegnede likevel å fly rundt med helikopter og fly i nydelige omgivelser og fantasifulle verdener, uten at dette er nok til å dra helhetsinntrykket opp til noe mer enn et middels terningkast.
I dette tilfellet var faktisk ting bedre før. Banjo og Kazooie gjør seg bedre som sporty helter på to bein og et par vinger enn som førere av mer og mindre vellykkede kassebiler.
PS: I salg fra fredag 14. november. Banjo & Kazooie slik vi kjenner dem fra Nintendo 64 skal visstnok også være på vei til Xbox Live, så om du er motorskeptiker har du likevel godbiter i vente.
Trailer fra Xbox 360-spillet Banjo-Kazooie: Nuts and Bolts.