Satyricons rolle synes mer enn noen gang å opptre som selve endetidens isbre som tålmodig drypper sine små helvetespiler av misantropi ned i en verden som ennå ikke er klar for den ventende apokalypsen og Den Nye Verden bak den. Store ord, ja vel, men det er ingenting mot poesien Satyr serverer på «The Age Of Nero», der dødssymbolikken tidvis slår hverandre i hjel og balanserer helt på grensen til det pretensiøse - hadde det ikke vært for tonefølget.
Det understreker fortreffelig raseriet og aggresjonen bak undergangstekstene - helt fra den mildt sagt rabiate åpningen «Commando» der Frosts doble basstrommer øyeblikkelig setter standard for platens puls. Tross stadig mer utstrakt bruk av slagordaktige refrenger, mangler platen denne gang enkeltlåtene som har gjort Satyricon til en overraskende kommersiell suksess (annenplass på VGlista forrige gang).
Samtidig er rifforienteringen åpnere og vennligere enn før, uten at å miste noe av den dystre tyngden.
Dette skaper en hektende og tilgjengelig helhet som gjør «The Age Of Nero» til et perfekt møtested for både klassiske black metal-fans og yngre, nysgjerrige ekstremfanatikere - noe vi muligens kan takke Satyrs egenrådighet for.
Iallfall har han ikke sluppet til produsent Joe Barresi like mye som vennene og kollegene i Enslaved gjorde på sin ferske plate. Denne platen utstråler i stedet den autoritære kulden vi er vant til fra Satyricon - heldigvis!
ANBEFALTE KJØP: «Commando», «Black Crow On A Tombstone», «My Skin Is Cold» og «Den siste».
Satyricon
«The Age Of Nero»
(Indie Recordings/Indie Distribution)
STEIN ØSTBØ