(LaFace/Sony BMG)
Drittunge i kvinnekropp, med platekontrakt.
Alecia «Pink» Moore er en jente av typen som ofte omtales som «så rå», fordi hun «tør å være seg selv» og «sier det hun mener». Og det er godt mulig at det stemmer. Men det endrer ikke det faktum at musikken hennes er plump, billig og brautende.
Dette er Pinks femte album, hun ble nylig skilt og fyller snart 30. Men tro nå ikke at noe av dette forhindrer henne i å lage obsternasig tyggegummirock med et følelsesregister som reflekterer en mental alder på ca. 12. Fortsatt insisterer hun på å sparke inn åpne dører - det kreves ikke akkurat mot for å skjelle ut Britney Spears og Jessica Simpson, og spesielt pinlig blir det fordi hun selv er musikalsk mindre oppfinnsom enn dem begge.
«How did I become this obnoxious?» spør hun i albumets klart beste sang, «Please Don't Leave Me». Svaret er: Vet ikke, men slutt med det, så kan det hende vi kommer tilbake.
ANBEFALTE KJØP: «Crystal Ball», «Please Don't Leave Me»
THOMAS TALSETH