HANDLER OM: Rino er 30, sprengkåt, feit og jomfru. Han vet mye og er flink til å tegne. Men ellers er han sykelig sjenert og komplett sosialt udugelig, særlig overfor jenter.
Hans hjem - og porno- og onani-fristed - er en rommelig leilighet, tilgjengelig etter en avdød bestemor. Så rommelig, faktisk, at Rinos pappa mener det er helt nødvendig å leie ut et rom. Inn flytter en søt, attraktiv og - skal vi si: utagerende - svensk jente.
Filmens er basert på Lars Ramslies populære roman fra 2003.
DOM: Lenge er «Fatso» riktig fornøyelig. Nils Jørgen Kaalstad i hovedrollen utleverer presist og morsom en uskjønn samling mannlige tilkortkommenheter, komplettert med tvangsmessig og svett onanering, generell fomling og fryktsomme basisfeil i omgang med andre mennesker.
Ingen - absolutt ingen - hjelp hos hans kamerat fra helvete, Filip, en kjederøykende astmatiker med samlebåndproduksjon av elendige vennetjenester.
Likevel synes ting å løsne for Rino etter hvert; han adopteres og aksepteres som eksentriske rariteten han for all del ikke ønsker å være. Det kan, i grunnen, bare gå til helvete.
Jo da, man mores. For all del! Men etter hvert skurrer det litt: Svenske Josefin Ljungman er - og leverer - litt for magert, så å si; etter hvert sårt tiltrengt menneskelig varme blir det for lite av; den logiske og nødvendige dramatikken mot slutten blir litt for tung på labben og følelsesmessig nummen.
Blir man skuffet? Tja; i alle fall ikke så særlig oppløftet, innsiktsfull og klokere. Og da blir moroskapen i magreste laget.
JON SELÅS