Søtt sekstitall og salt åttitall i fin miks.
Etter den skuffende sidrumpede annenplaten sin, har Kaiser Chiefs heldigvis tatt seg selv i nakken og vendt tilbake til den spretne britpop-moroa de først slo seg opp med. Allerede på førstesingelen er det klart og tydelig - skarpskodde «Never Miss A Beat» er uendelig mye hvassere enn hva fjorårets livstrette «Ruby» var.
Det er likevel en viss distanse mellom Leeds-kvintettens ambisjoner og prestasjoner. Slik Blur i sin tid fikk pes for å være Fattigmanns-Kinks, kan man med en viss rett hevde at Kaiser Chiefs er Fattigmanns-Blur.
Men i en verden uten hverken Blur eller Kinks, eller XTC for den saks skyld, er det all grunn til å omfavne denne øsete, varmhjertede og humoristiske platen.
ANBEFALTE KJØP: «Never Miss A Beat», «Like It Too Much», «Can't Say What I Mean», «Always Happens Like That»
THOMAS TALSETH