(I salg 20. oktober)
Gamlegutta gnistrer til igjen.
Med unntak av Lemmys Motörhead finnes det knapt et mer musikalsk forutsigbart hardrockband enn AC/DC, men de siste dagenes enorme interesse rundt neste års Norgeskonsert viser samtidig at legendene har vært dypt savnet i de siste åtte årene etter forrige plateutgivelse. Og nok en gang har tiden stått stille, for å si det sånn. AC/DC-oppskriften er overhodet ikke rokket ved.
Her er plenty med gromriff fra gudfaren selv, Angus Young. Disse serverer han gjerne direkte mot Phil Rudds tunge tromming før Cliff Williams' monotont rullende bass legger seg oppå og Brian Johnsons steinknusende stemmebånd overfaller lydbildet.
Alt som før, men hvorfor ikke? Ingen gjør AC/DC som AC/DC selv, og friskheten (Brendan O'Brien har produsert) i uttrykket tyder på et band som fremdeles vet å sparke fra seg, selv om avviket fra guttas 35 år lange karriere er minimalt. Riktignok er flere låter lettere og lysere i tonen enn tidligere og i «Rock 'n' roll Dream» får vi en utypisk kraftballade, men suget i et spor som «Stormy May Day» - med Angus på djevelsk slide-gitar - er likevel nærmere slik vi egentlig vil ha AC/DC - slemt, røft, harry og høyt.
Men bevares - i løpet av hele femten låter er det mer enn nok av slike ting å kose seg med i lang tid fremover på «Black Ice»!
ANBEFALTE KJØP: «Big Jack», «Anything Goes», «Stormy May Day» og «Wheels».
STEIN ØSTBØ