Årets opptur fulgt av årets nedtur.
Keanes tredje åpner med fire spor som formelig strutter ut av høyttalerne og signaliserer at årets definitive popalbum er ankommet. Sussex-trioen fremstår med en vitalitet, tyngde og smart humor de aldri har vært i nærheten av tidligere.
«Spiralling» og «Better Than This» er de beste David Bowie-pastisjene på evigheter, og rytmisk planker de henholdsvis «Let's Dance» og «Ashes To Ashes» på et vis som støtter teorien om at «talent borrows, genius steals». «The Lovers Are Losing» er widescreenpop på nivå med U2 anno 1984, «You Haven't Told Me Anything» det samme, med frekk funkgitar i tillegg. Disse låtene viser at Keane kan være verdens beste stadionband når det gjelder.
Pianopop
Resten av albumet er imidlertid nøyaktig hva man kunne frykte fra dem, den tannløse og uinspirerte pianopopen Coldplay febrilsk styrte unna på sin siste plate. Bare glem den delen med en gang, og fokuser på de synthfresende, dansevennlige høydepunktene, for øvrig nydelig sunget av eks-kokainist Tom Chaplin.
ANBEFALTE KJØP: «Spiralling», «The Lovers Are Losing», «Better Than This», «You Haven't Told Me Anything»
THOMAS TALSETH