Sjeldent og uutgitt fra Dylans «indian summer»
En gang på midten av 1990-tallet bestemte Bob Dylan seg for å melde seg ut av nåtiden og hengi seg til «arkaisk musikk»: Folk, blues og country, endog en og annen swingjazztrudelutt. Paradoksalt - kanskje - har denne tilbakeskuende holdningen, den trolig siste av artistens mange inkarnasjoner, resultert i noe av den beste, mest slitesterke musikken hans.
Han skriver ikke fem mesterverk i uken lenger. Men han skriver dem. Denne nye installasjonen i «bootleg»-serien med materiale fra arkivene byr på ganske få splitter ukjente komposisjoner, men har et drøss åpenbaringer likevel.
Bobs syn på sangene sine som noe som stadig er i bevegelse, resulterer i nye ord til gamle melodier og nye melodier til gamle ord. Kjente rammeverk fylt med ukjent innhold.
Gledene her er subtile, men utallige. Dylan er blitt en fenomenal bluessanger. Og en fire-fem innslag her må regnes som karrierehøydepunkter. Fremst blant dem, kanskje, det magnifikke lydsporbidraget «'Cross The Green Mountain». Det finnes simpelthen ingen andre som opererer på det nivået.
MORTEN STÅLE NILSEN