Haq-andes ille.
Den til daglig begavede Iram Haq hevder at hun er her for å gi oss kjærlighet, men det er vanskelig å gi denslags i retur på bakgrunn av dette. Her byr hun på den mest fryktede typen av alle plateutgivelser:
Skuespilleralbumet. Til alt overmål presterer hun dårligere enn hva man i sine verste fantasier kunne forestille seg.
For det første kan hun ikke synge for sitt bare liv. Haq er 32, men den falske, skingrende babystemmen hennes minner mer om å høre en 11-åring synge med hårbørsten foran speilet. Den slags aktivitet hører selvfølgelig hjemme på pikeværelset, ikke ute i det offentlige rom.
Musikken, besørget av kjæresten Even Vaa, er amatørmessig på alle plan. Klisjéstappede melodier, daffe akustiske gitarer, «østlig» klang med høy jallafaktor, syltynn lyd og rytmer så stakkarslig spinkle at man får lyst til å gi dem en rullestol til å komme seg rundt med.
Hinsides
Tekstene er nærmest hinsides kritikk, og gir platen et tragikomisk skjær over seg. Sangen «Leaving» er eksempelvis en åpen bekjennelse om et vanskelig brudd med familien, men er så hjelpeløst skrevet og klønete fremført at det påkaller den onde latteren.
Mannen bak dette makkverket er ingen ringere enn Christer Falck, og man undres om hans drivkraft for å gi ut plater på sine eldre dager er at han simpelthen elsker å se søte jenter bli hudflettet i media.
I pressen opererer vi med en regel om å beskytte folk mot seg selv. «I Came To Leave Love» er et klart argument for å innføre en «vær varsom»-plakat i platebransjen også.
ANBEFALTE KJØP: Sangtimer, bedre rådgivere
THOMAS TALSETH